Hvor gammel bryggekunsten er i Norge kan vi bare gjette oss frem til, men det er funnet sikre kilder som er minst 3000 år gamle. Siden ølet ble ansett som hellig fikk det en særstilling i samfunnet. Ingen avtale var gyldig eller intet giftermål godkjent før det var drukket øl som befestet avtalen. Øl var en serimoniell drikk ved fødsel (barnsøl, hvorav ordet barsel), dåp, forlovelse (festarøl), giftermål (brureøl) og gravferder (gravøl). Dessuten skulle det 4 ganger i året drikkes til ære for gudene; ved vintersolverv, sommersolverv, høstjevndøgn og vårjevndøgn. I eldgamle lovsamlinger finner vi lovparagrafer om ølet.

I middelalderen regnet man med at en mann var falt for aldersgrensen når han ikke lenger kunne følge drikkeskikkene. Ingen skal skifte arv etter en mann så lenge han har sitt vett og er hestefør og ølfør, heter det i Gulatingsloven.

Ølet som ble drukket til seremonier og drikkegilder skulle være sterkt og brygget på det beste malt. Til daglig drakk både voksen og barn et svakere øl. Helt opp til det 19. århundre var det svake ølet en viktig del av den daglige kosten og næringstilskuddet. Spesielt viktig ble ølet der man ikke hadde tilgang på rent vann, siden sykdomsfremkallende bakterier ikke kan overleve i øl.