Det var knyttet ritualer til bryggingen av øl. Det var om å gjøre at ølet ble sterkt og godt, ellers ville det bringe skam på så vel gjester som brygger. I dag kjenner vi gjærens egenskaper og vet hva den trenger av gode forhold for å trives og omdanne maltsukkeret til alkohol.

I mangel av denne kunnskapen ble bryggingen underlagt ulike regler og ritualer tilknyttet gjæringsprosessen. Noen steder var det vanlig å sende alle ut av brygghuset / eldhuset så bryggeren ble igjen alene. Da kunne bryggeren kauke og skråle sine sanger og riter. Andre satt knivjern i kanten av bryggekaret, hang stål på utsiden av karet og/eller på utsiden av brygghus. Dette ble gjort for å holde ”småfolket” – tusser og troll, unna ølet.

Folketroen holdt seg lenge. Gode og onde makter er representert ved sterke naturelementer som hulder, troll, nøkk og draug, deretter ispedd Gud og Djevel. Fra 1700-tallet også ispedd gresk kunnskap og filosofi. Det å påkalle gode og onde makter ved ulike ritualer og symboler, var ganske naturlig i en verden hvor man visste langt mindre enn vi vet i dag, men forklaringsbehovet var like stort. 

Slik har blant annet velfareskålen overlevd frem nesten til moderne tid. Den hindret den avdøde i å bli gjenganger, sikret god mottagelse i det hinsidige og sikret trygg ferd til kirkegården (tilleggseffekt etter kristningen av Norge).

Når våren kom, feiret man fruktbarheten. Som offer til gudene grov bonden et hull i jorda la ned såkorn og helte øl over og velsignet det til gudenes ære. (Tor, Odin, Frøya)