Øl har vært et av våre viktigste næringsmiddel opp gjennom årtusener. De første skriftlige kilder vi har om øl er rundt 6000 år gamle og stammer fra Mesopotamia, Edens Hage, der Irak ligger i dag. Der ble ølet blant annet brukt som en kjærlighetsdrikk. I det gamle Egypt, da faraoene bygget pyramider, var bryggerne verdsatt svært høyt i rang. De ble faktisk ansett som så viktige at de fikk gå sammen med faraoene forrest i de store prosesjonene.

Hvordan kunne det ha seg? Det skyldtes vel ikke bare at en stakkars farao var glad i øl? Nei – øl var faktisk datidens helsekost! Det har seg nemlig slik at øl er både sunt og næringsrikt. Ingen sykdomsfremkallende bakterier kan overleve i øl. Uten tilgang på rent drikkevann som vi i moderne tid er bortskjemt med, var ølet det sikreste og sunneste man kunne drikke. En ting er at man ikke ble syk.

En annen side er at øl er også blitt kalt det flytende brød. Øl er laget av naturlige ingredienser, og stivelsen i kornet omdannes til maltose som tas lett opp i blodet og gir raskt energi. Så at pyramidebyggerne i Egypt eller for den saks skyld forrige århundres murere og kroppsarbeidere drakk mye øl, er ingen ren tilfeldighet!

Øl har en positiv effekt på hjertets aktivitet og stabiliserer blodtrykket. I moderate mengder vil alkoholen redusere fett lagret i blodårene og forhindre hjerte- og karsykdommer. Bokkøl var helt frem til 1950/1960-tallet benyttet som en viktig styrkedrikk ved sykehusene i Norge. Bokkøl med rå eggeplomme ble gitt til underernærte og syke som trengte næring. Øl er rikt på vitaminer og silisium i ølet styrker benbygningen. Humlen virker godt på fordøyelsen, humøret og virker beroligende. Et gammelt kjerringråd er å legge humleblomst under hodeputen for å sove godt. Dessuten inneholder øl lite kalorier. Vanlig pils har færre kalorier enn både juice og lettmelk!

Ringnes sin første bedriftslege var også av den oppfatning at øl var sunt. Han het Dr. Jensen og er blant annet udødeliggjort gjennom Oscar Braatens mange historier. Det fortelles at en bryggeriarbeider gjentatte ganger hadde kommet til Dr. Jensen og klaget over småvondt i hode, armer og ben. Etter at doktoren nok en dag hadde hørt på mannens klager om sine småplager, skrev han taust ut en resept til ham. Bryggeriarbeideren gikk fornøyd ned på apoteket hvor prokurator så på resepten og ristet på hodet. Nei, dette kunne ikke de skaffe, han fikk gå andre steder. På resepten sto det nemlig å lese, med legens nærmest uleselige håndskrift – Sild og Øl mot Katzenjammer!

Både på sykehus og ved hoff var det nøye tilmålte rasjoner. Ved Oslo Hospital fikk pasientene en dagsrasjon på 4 liter pottøl på 1600 tallet.