Med reformasjonen ble gilder og minnedrikking/drikking til guds og helgeners ære, ble forbudt. ”Vår Herre” skulle ikke lenger blandes inn i skålingen og såkalte ølkirker som var bygget på Tingplassene, ble revet. Ølkirkene var kirker hvor det ble holdt messer 1 gang i året, i samband med Ting og gilder.

Men skikken med drikkelag døde ikke ut, den fikk bare et annet innhold.  Svært mange opprettholdt skikken om å drikke til minne om St.Olav, Maria, Jesus Krist, til tross for at det var forbudt ved lov. Helt opp til 1750-tallet finner vi beretninger om dette. St.Olav er ikke så ofte med lenger, det er derimot Gud.

Selv om drikkeskikkene endret seg, mistet ikke ølet sin betydning og posisjon i samfunnet. I stedet for å drikke til ære for kristendommens helgener, drakk man nå i Norge hverandres skål – og skåla, eller ølbollen, rakte du til den du ville ære med din skål. I Europa startet man den hyggelige skikken med å ønske hverandre god helse; Salud – Prosit – Na Zdrovje osv.

Martin Luther, skal ha satt svært stor pris på sin daglige øl, og som tidligere munk hadde han selvsagt øl som en naturlig del av sitt kosthold. Martin Luthers kone Katharina, var heller ingen hvem som helst. Det sies at hun ikke var spesielt vakker å se på, men hun var til gjengjeld byens beste ølbrygger. Og hennes dyktighet innen ølfaget kan ha sin naturlige forklaring i at hun hadde vært nonne.

For klostrene i Tyskland var ølbrygging en av de aller viktigste næringsveier og sørget for jevn inntekt til klosterdriften. Det er dem vi skal takke for de gode bryggetradisjonene vi bygger vår kunnskap og viten på i dag. Klosterbryggerier har fremdels en sterk posisjon i Tyskland.