Øl har opp gjennom historien hatt både en kulturell og en sosial funksjon. Skikken med at vi klinker glassene våre mot hverandre når vi skåler, sies å stamme fra vikingene. Ølhornene skulle klinkes så hardt mot hverandre at det skvatt over litt øl fra det ene kruset over i det andre. Dersom en mann viste deg denne tillitten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet. Vikingene hadde mange typer øl for ulike anledninger, for eksempel drømmeøl, elskovsøl og berserkøl. Sistnevnte mistenker vi dem å ha blandet fluesopp i…

Man brygget øl til alle store begivenheter i livet. Ordet barsel kommer fra barnsøl. Festarøl til forlovelse, brudeøl og gravøl. Velfareskålen sikret den dødes videre ferd og mottagelse. Hver person tømte et einskildebeger alene og skålte med avdøde. Begeret fylte kjøgemesteren fra en stor ølbolle.

Ordet skål sies å ha sin opprinnelse fra ølbollen – eller skåla – som ble brukt frem til 16 - 1700 tallet.

Det fantes mange ulike drikkekar, fra små sølvskåler som ble brukt i de høyere samfunnsklasser, til treboller beregnet på én person, og ølhøner som lå og fløt i større kar eller boller. En morsom bolle var nopebollen – også kalt gjerrigbollen – fordi den har et hull i midten. Vi vet ikke om hullet ble laget for å spare på ølet, eller om det var for at du skulle kunne holde øye med så vel kjæresten som fiender mens du drakk.

Til fellesdrikking hadde de større boller som ble sendt rundt og det knyttet seg strenge regler til hvordan det skulle drikkes. Når ølbollen gikk rundt bordet fra mann til mann viste hver enkelt sin holdning til fellesskapet ved å ikke drikke mer enn at det ble nok til alle. En forløper til vår moderne målestrek, var at mange kar ble merket innvendig med små sølvknapper nedover i bollen, og det skulle drikkes ”én prikk”.