Humle er ølets krydder, og det gir ølet bitter smak og aroma. Vi skiller mellom to typer humle, bitterhumle og aromahumle. Sistnevnte gir et noe mildere, rundere bitterpreg til ølet. Uten humle eller andre urter som gir bitterhet, vil ølet som regel blir for søtt og mektig.

Bitterstoffene løses opp under kokingen og humlen som skal gi bitterhet må derfor tilsettes tidlig. Aromastoffene fra humlen er flyktige komponenter som fordamper, derfor tilsettes aromahumle mot slutten av kokingen. Tidligere brukte man selve humleblomsten, i moderne ølbrygging benyttes hovedsakelig humlepellets, der de ønskede stoffene fra humleblomsten er konsentrert.

Humlen virker også konserverende og har innvirkning på ølets skumholdbarhet. I tidligere tider ble det benyttet andre aromatilsetninger enn humle, som pors og einer. Første gang humle er beskrevet til bruk i ølbrygging, er gjort av abbedisse Hildegard von Bingen, på 1100-tallet.

Humle er en slyngplante som vokser over hele Europa. Den blir ikke lenger dyrket som nyttevekst her i Norge men du finner den fortsatt i mange private hager. Humle virker beroligende og et gammelt kjerringråd er å fylle hodeputen med humle for å sovne og roe seg ned.  

Vørterøl

Vørterøl er ikke ”øl” i ordets forstand, men er vørter med humle som er tilsatt kullsyre.

Man stopper prosessen etter vørterkokingen, tilsetter ikke gjær, men kjøler produktet og tilsetter kullsyre. Vørterøl er veldig sunt, det er Norges første sportsdrikk og inneholder mange lett opptakelige næringsstoffer.