De fire samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ba i begynnelsen av juni regjeringen om å vurdere en egen avgift på sukkerholdig brus, og hvordan en slik avgift vil virke i et folkehelseperspektiv.

Forslaget kommer etter at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet gikk sammen om et forslag om å benytte sukkeravgift for å få bukt med problemene med fedme.

De samme ønskene lå bak den rød-grønne regjeringens innføring av en såkalt produktavgift i 2009. Hensikten var å ramme sukkerholdig brus, men kompleksiteten ble ansett som så stor at det ble vedtatt en avgift som rammer all brus.

Produktavgiften for brus blir ofte feilaktig omtalt som en sukkeravgift. Produktavgiften rammer imidlertid all brus, enten den er tilsatt sukker, har naturlig fruktsukker eller ikke sukker i det hele tatt.

Ringnes og en samlet bransje respekterer og forstår politiske  ønsker om å redusere sukkerinntak og overvekt, men dagens produktavgift rammer skjevt, tilfeldig og urettferdig. En ny avgift på toppen av dette gjør det enda verre, styrker inntrykket av fragmentering og synliggjør mangelen på en helhetlig avgiftspolitikk innen folkehelseområdet.

Ringnes oppfordrer myndighetene til å fjerne produktavgiften, og innføre en sukkeravgift som rammer alle sukkerholdige produkter likt, enten det er yoghurt, sjokolademelk, desserter, brus eller sjokolade.

Generelt aksepterer naturligvis Ringnes bruken av avgifter for å nå politiske og helserelaterte mål.

Avgifter som virkemiddel må imidlertid være basert på fakta, være konkurransenøytrale, og hverken tilsiktet eller utilsiktet favorisere enkeltaktører eller bransjer.

Avgifter må som andre rammevilkår være langsiktige og forutsigbare, og bør i så liten grad som mulig være fiskale, men rette seg mot spesifikke mål og spesifikk adferd.

Avgifter som har til hensikt å endre forbrukeradferd, bør først innføres etter dialog med relevante aktører og bransjer slik at andre og mer effektive tiltak kan vurderes.

Avgiftsutviklingen i Norge har dessverre ført til en betydelig og stadig voksende grensehandel og smugling. Dette representerer forbruk utenfor samfunnets kontroll, og relevante tiltak som kan begrense dette bør gis politisk prioritet.