Det er mer enn 150 år siden Carlsberg lanserte den første glassflasken for øl, og snart drikker vi kanskje fra papirflasker.  

I en kjeller hos Carlsberg i København ble det i 2016 funnet det som lenge var ansett som verdens eldste uåpnede glassflaske med lagerøl. Flasken ble tappet i 1883, og innholdet kunne fremdeles drikkes. Carlsberg tappet øl på glassflaske allerede fra 1869.  

Her er en historisk emballasjereise:

1902: Pant for glassflasker 

Samtidig som glassflasken hadde helt unike egenskaper for å ta vare på den gylne drikken, var det også et kostbart materiale, både for bryggeriene og for øltørste kunder.   

Etter modell fra svenskene introduserte derfor bryggeriene i Norge et pantesystem for å få flaskene tilbake for grundig vask og oppfylling. Allerede fra 1902 var det et system på plass for å gjenbruke de kostbare glassflaskene. Panten var på rundt 6 øre.  

1919: Flaskestandarder innført 

Fra 1919 ble også glassflaskene standardisert slik at de kunne brukes av alle bryggeriene. I perioder, spesielt like etter krigen, var det et krav om at du måtte levere inn en tom glassflaske for å kunne få ut en ny og full en.

Prisen på glassflasker var høy, og det ble etter hvert sett på nye løsninger. De måtte ha de samme unike egenskapene som glass, men samtidig være billigere å produsere og lettere å transportere.  

1960-tallet: Drikkeboksen 

De første spede forsøkene med drikkebokser kom på midten av 1930-tallet, og det var hermetikkbokser som måtte åpnes med boksåpner! Men på 1960-tallet ble den første åpningsringen, som lot deg trekke av en liten tapp i topplokket på boksen.  

 Les mer om aluminiumsboksen her 

20 år senere kom det også en åpningsring som satt fast i lokket etter at boksen var åpnet. Utfordringen med små, skarpe metallbiter som lå strødd i naturen ble med det kraftig redusert.  

1974: Avgift på engangsemballasje 

Panteordningen sørget for at de fleste leverte inn glassflaskene sine. Myndighetene fryktet imidlertid at billigere engangsglassflasker og annet som ikke var en del av pantesystemet skulle forsøple naturen. Det var hovedårsaken til at det i 1974 for første gang ble innført avgift på såkalt engangsemballasje,. 

Ut over på 1980-tallet kom også plastflaskene inn på markedet. Sammen med engangsglassflasker ble forsøpling en utfordring. Boksene fra Sverige ble også stadig vanligere.   

Bryggeriene og handelen mente at et system med bokser og flasker som ble brukt én gang og resirkulert var like effektivt og miljøvennlig som ombrukssystemet. 

1994: Avgiften som forandret alt 

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen er av mange tilskrevet mye av æren for at nordmenn i dag er verdensmestere i å pante.  

I 1994 innførte nemlig myndighetene en miljøavgift: Jo mer industrien selv greide å samle inn av tomgodset sitt, desto lavere miljøavgift skulle de få på drikkevareemballasjen. Dersom returandelen var på over 95 prosent, falt hele avgiften bort. 

Les mer om pantesystemet her 

1999 og 2000: Pant på boks og PET på plass 

Etter mange år med analyser av innsamlingssystemer ble Infinitum etablert av produsentene og handelen i samarbeid. 3. mai 1999 ble den første boksen pantet.  

Innsamlede bokser ble resirkulert til nye bokser.  

Året etter kom det også pant på de såkalte PET-plastflaskene, også kalt engangsflasker i plast. Det tok bare måneder før boksandelen på øl var på nærmere 30 prosent og i 2013 sto øl tappet på boks for mer enn 80 prosent av markedet.  

Plasten ble også forsøkt brukt til ølflasker på 2000-tallet. Det var imidlertid ingen stor suksess. På mineralvann, og etter hvert vann, tok imidlertid PET-flaskene mer og mer over.  

2014: Resirkulerbare flasker 

Ringnes følger konkurrenten og går fra gjenbruksemballasje over til resirkulerbar emballasje for sine vann- og brusprodukter. Totalt ble det investert om lag 400 millioner kroner ved selskapets anlegg i Larvik og på Gjelleråsen. 

2017: Hvalen som forandret plastdebatten  

I februar 2017 skulle en død hval som drev i land på Sotra utenfor Bergen forandre nordmenns holdninger til plast. I magen på hvalen fant forskerne massevis av plastsøppel.  

 Dette ble på et øyeblikk noe som på mange måter forandret hele debatten blant folk, og selvsagt også påvirket industrien. Det store forbruket av engangsplast og forsøpling var den miljøutfordringen som bekymret nordmenn mest i 2019.  

2018: Den siste glassflasken pantes  

Den 31. august 2018 ble den siste glassflasken pantet i Norge. Det som var utgangspunktet for det mer enn 100 år gamle pantesystemet med ombruk, gikk nå til gjenvinning – ikke lenger til ombruk. 

Samme år økte også panten på boks og plastflaske fra 1 til 2 kroner på flasker og bokser for halvliter og mindre, og fra 2,50 til 3 kroner for de andre. Dette var den første økningen på 18 år, noe som førte til en ytterligere økning i panteandelen. I 2019 nådde vi 90 prosent pantegrad i Norge, 10 år før EU sitt mål om 90 prosent i 2029. 

2022: Papirflasken er på vei 

I dag pantes over 92 prosent av all drikkevareemballasje i Norge (bokser og flasker). Det meste av det øvrige havner i husholdningsavfallet og blir til energi slik at total innsamlingsgrad er 98,2 prosent (2021). 

EU-krav kombinert med økt bevissthet rundt effektiv ressursbruk har ført til en betydelig økning i bruk av resirkulert materiale i drikkevareemballasje. Samtidig har vi redusert plastbruken i hver enkelt flaske markant, uten at det har gått ut over de praktiske egenskapene. 

Men jakten på den perfekte drikkevareemballasje fortsetter. Det siste nå er trefiberflasker! En prototype laget med et lag plast fremstilt av sukker er på plass, og målet er å utvikle en kommersiell flaske i trefiber som er 100 prosent biobasert og fullstendig resirkulerbar. 

Les mer om flasker av papir her