Meny

Mineralvann, kildevann og drikkevann - vann er definitivt ikke bare vann

Vann er jo både en nødvendig og velsmakende tørsteslukker. Og rikelig med drikke er viktig, særlig om sommeren med varme og mye aktivitet. Men er vann bare vann?

Når du gjør som mange andre, og henter deg en flaske kaldt vann i kjøleskapet, vet du forskjellen på de ulike vann-variantene? Hvor vannet kommer fra, hva det inneholder og hvordan det er behandlet er avgjørende for hva vannet kan merkes som.

Naturlig – rett fra kilden

For at en flaske skal kunne merkes «naturlig mineralvann» eller «kildevann» skal vannet være tappet på flaske der det naturlige utspringet er og flasken skal merkes med hvor kilden ligger. Både mineralvann og kildevann kommer fra naturlige kilder og vannet skal i størst mulig grad være ubehandlet. Vannet må også ha stabil kvalitet over lang tid.

Kildevann er vann fra en naturlig grunnvannskilde som er beskyttet mot forurensing, og som har god mikrobiologisk kvalitet. For at vannet skal kunne kalles kildevann må det tappes direkte fra kilden. Man vil derfor kunne oppleve at vann fra ulike kilder vil ha sine særtrekk, men det er altså et vann som har drikkevannskvalitet rett fra utspringet.

Vann fra alle naturlige kilder testes regelmessig for å sikre at kvalitet og innhold er i tråd med Mineralvannsforskriften, som i Norge definerer hva som får kalles naturlig kilde- eller mineralvann.

Det er ikke tillatt med noen form for mikrobiologisk behandling av slike vannprodukter. Dette medfører at det er veldig strenge krav til renhold og hygiene i hele produksjonsprosessen for at vannet skal beholde sin gode mikrobiologiske kvalitet.

Mineralvann – med smak av det norske grunnfjellet

Noen naturlige vannkilder har høyere andel av salter og mineraler. Dette er fordi grunnforholdene vannet renner eller filtreres gjennom har en sammensetning av stein, grus og sand som etterlater sporstoffer i vannet.

Alle mineralvannskilder har sin helt særegne sammensetning av mineraler og sporstoffer, som gir vannet en unik smak.

Norges mest kjente mineralvannskilde er Farris, i Larvik. Her filtreres vannet gjennom underjordiske morener av grus og sand fra den gang isen trakk seg tilbake for tusenvis av år siden.
Filtreringen tar over 20 år, og vannet som kommer ut av kilden har en stabil sammensetning av mineraler.

Mineralvann skal endres minst mulig før det tappes på flasker. Man kan ikke tilsette noe annet enn kullsyre, men man kan ta bort ustabile bindinger, forutsatt at behandlingen ikke endrer sammensetningene som gir vannet dets karakteristiske egenskaper.

Drikkevann på flaske

I Norge har de fleste godt drikkevann i springen hjemme. Når man er på bil-, camping- eller hyttetur kan har man kanskje ikke like god tilgang til dette og da er drikkevann på flaske et alternativ.

Vann som tappes på flasker fra kommunale- eller private drikkevannsanlegg er behandlet og renset etter samme krav som stilles til vannet du drikker hjemme. Dette vannet blir gjerne merket drikkevann, vann, bordvann e.l., men merkingen eller navnet på drikkevannet skal ikke kunne forveksles med naturlig mineralvann/kildevann.  Flaskevann som ikke er underlagt forskrift om kilde- og mineralvann kan benytte seg av ulike metoder for mikrobiologisk behandling, som ved hjelp av klor, ozon, UV-lys og annen filtrering.

Få nok væske i varmen

Behovet for vann varierer mye mellom personer og fra dag til dag, avhengig av aktivitetsnivå og klimatiske forhold. Voksne med moderat fysisk aktivitet har behov for omtrent 2-2,5 liter om dagen. Noe av væsken får man gjennom mat ved normalt kosthold, men ca. 1 -1,5 liter bør man få gjennom drikke.

 

Tilbake til helseløftet