En ambisiøs agenda

Et lite skritt for årsrapporten, men et stort sprang for menneskeheten?

Ok. Flere har brent seg på sammenligninger med månelandinger tidligere. Og, det er liten tvil om at de aller fleste som nå jobber iherdig med å samle og kvalitetssikre virksomhetens bærekraftdata – og forstå seg på nye regulatoriske rammeverk – ikke helt vil kjenne seg igjen at dette er «et lite skritt».

Samtidig gjør den tidvis utskjelte regulatoriske utviklingen meg optimistisk. Fordi den kan vise seg å bli brekkstangen som omsider klarte å forene kommersielle interesser med planetens og storsamfunnets interesser.

Kommunikasjon og compliance
For store deler av næringslivet var det lenge slik at bærekraft var noe som først fikk fotfeste i kommunikasjonsavdelingene. Selskapers samfunnsansvar generelt, og klimafotavtrykk spesielt, var mer enn noe annet koblet til omdømmet; opplevelsen av om selskapet brydde seg om noe mer enn bunnlinja.

I takt med at storsamfunnet forventet mer av næringslivet rundt samfunnsansvar, kom stadig flere gode initiativer for mennesker og miljø til. Og, masse godt arbeid ble gjort. Samtidig var ikke bærekraftinvesteringene og driftsintegrasjonen i alle virksomheter innrettet for å gi gjennomgripende endringer i faktiske avtrykk.

Og det var kanskje ikke så rart. Fordi, uavhengig av hvor viktig mange mente det var (og er), så har dette med bærekraft vært en selvpålagt øvelse. Den har vært frivillig.

Så begynte noe å skje. Ballen begynte for alvor å rulle 13. desember 2019, da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen gikk på podiet i Brussel og lanserte EUs grønne giv.

I denne lå et klart frampek om hvordan all økonomisk aktivitet i unionen skulle underlegges regulering for å tilrettelegge for det grønne skiftet. Kapitalstrømmene som beveger næringslivet var plutselig i midten av siktebildet.

Etterfølgende direktiver og mangebokstavsforkortelser har siden fått opp pulsen i mange organisasjoner. Fordi stadig flere har skjønt at bærekraft dreier seg om mer enn å få positiv oppmerksomhet om bedriftens samfunnsnyttige initiativer.

Alle til pumpene
At finansiell og ikke-finansiell informasjon har blitt regulatorisk likestilt betyr at forretningsresultater og bærekraftprestasjoner må behandles med samme presisjon og aktsomhet.

At bedriften både har kontroll på relevante bærekraftdata og kan påvise positive endringer over tid blir følgelig en sentral del av verdivurderingen av bedriften som helhet.

ESG-begrepet favner også bredt, og de færreste virkeområder i et selskap er frakoblet påvirkninger, risikoer og muligheter koblet til selskapets avtrykk på og fra omverdenen.

Disse endringene medfører at så mange flere enn de som til nå har jobbet tettest med bærekraftspørsmål får dette som en del av sin arbeidshverdag. Med det vil flere ha mulighet til å bidra med gode ideer og løsninger langs de mange store og små problemstillingene vi står overfor for å sikre bærekraften til både virksomheten og verden rundt.

Utviklingen gjør også bærekraft, enda tydeligere, til et felles prosjekt. Et prosjekt vi skal lykkes med, sammen.

Jeppe Grøttland,
ESG-sjef i Ringnes